Mulig stamfar til slekten på Gravberget

Om opprinnelsen til navnet Gravberget strides de lærde, det vi vet med sikkerhet er at det het Gravberget eller Graffberrig før finnene ryddet plassen. En mulighet for navnet er alle fangstgravene for elg som man kan se rester av. En annen mulighet er to dype groper eller revner i berget ovenfor Gravberget Gård som kalles "Berjegropa", "Lontogropa" på finsk og "Sigfriddalen" som er dannet av veldige naturkrefter.

Den første bosettingen i Gravberget var i 1656 da Anders Mortensen Liitainen slo seg ned på plassen Harildskauen som ligger ved nåværende Olastu'n sammen med sine brødre. Morten dro videre og bygslet Risberget i 1667, mens Johan og Jacob ble værende igjen med sine familier.

Et sagn sier at Gudmund slo seg ned i det som kalles Gudmundsåsen i dag, men her skulle han ikke bli lenge. Han flyttet over dalen, til Gravbergslia med sine sønner, Morten, Sjur og Arnt. Her tok sola mye bedre. Ellers var det slik at finnene for enhver pris ville slippe kontakt med bygdefolket. Gudmundsåsen ble for nær Stordigerheden der det var seterdrift. Slik endte det i alle fall med at Mortenstuen, Sjurstuen og Arstuen ble bygd av Gudmund og sønnene. Disse finnetorpene ble i 1856 underlagt Gravbergsgården.

Gravberget var kongealmenning fram til 1689, og det var mange eiere før familigen Kiær tok over i 1856. Familien Kiær bygde "Bygningen" eller det som i dag er Gravberget Gård.Et sagn sier at det

finnes en massegrav ovenfor Gravberget Gård med 70 finner. Disse døde etter en farsott (pest) i 1719 og presten selv gikk med etter å ha gravlagt dem. Presthaugen (ca 1 mil sørvest for Gravberget) fikk dermed sitt navn fordi han døde der på veg tilbake til hovedsognet. Under Finnetinget i Hof i 1686 ble det registrert 70 finner bosatt i Gravberget, de fleste av slekten Liitainen.

Befolkningen i Gravberget har levd meget isolert frem til våre dager, men allerede i 1894 fikk Gravberget telefonforbindelse fra Våler sentral, men det fantes ingen ordentlig vei, kun dårlige ridestier. I 1929 ble det veiforbindelse til Gravberget fra sør, den såkalte Flisdalsveien. Første i 1952 fikk grenda vei til Våler. Dengang var det bare 8 km med skogsbilveg.

I dag er dette vegnettet på 230 km. Samtidig startet en rivende utvikling og bygda hadde sin glanstid. Det ble bygd 18 arbeiderboliger, kirke, forretningsgård og samtidig lagt inn strøm. Innbyggerne kunne også få kjøpe sine egne nyrestaurerte husmannsplasser. I den senere tid har fraflyttingen vært stor og på 15 av disse 25 finnebrukene beiter elgen i dag.

Fra et innbyggertall på 290 i 1963, er det idag ca 70 igjen. Den nye skolen (bygd i 1963) ble nedlagt i 1988. Da var det to elever igjen. I 1968 var det 70 elever. Gravbergsgården har spilt en sentral rolle for bygda etter den ble oppført i 1858. Den fungerte i første rekke som skole, butikk, bestyrerbolig og administrasjonssted, og var i hele 97 år bygdas kirkestue. Borregaard overtok driften av Gravbergsskogene og Gravberget Gård i 1902. Eiendommen i Gravberget består i dag av 220 000 da skogeiendom.